Helseministeren: - eMeistring er et kroneksempel på pasientens helsetjeneste

I årets Sykehustale brukte helseminister Bent Høie hele innledningen til å prise terapeutveiledet internettbehandling av psykiske lidelser. To sentrale personer i oppbyggingen av eMeistring ved Haukeland universitetssjukehus er veldig glade for at behandlingen nå vurderes på lik linje med ordinær psykologisk behandling.

Den 28. januar i fjor kom endelig godkjenningen: «Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser kan tas i bruk når det er hensiktsmessig». Det vedtok Beslutningsforum for nye metoder, som er et statlig organ med oppgave å systematisere innføring av nye metoder i den norske spesialisthelsetjenesten. Forumet består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i Norge.

Folkehelseinstituttets metodevurdering konkluderte med at behandling over internett kan være like bra som behandling ved oppmøte. Beslutningen åpner for at metoden kan tas i bruk ved alle norske sykehus.


Kristin Hogstad Bruvik er seksjonsleder for eMeistring ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Hun synes beslutningen er veldig motiverende.

- Det er viktig å få anerkjennelse for at vår behandling blir ansett som likeverdig ordinær psykologisk behandling. Det ligger selvsagt en ekstra tyngde når det forankres helt til topps i norsk helsetjeneste. Vi føler vi har blitt sett av de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene og føler oss sikre på at de vil støtte oss videre i arbeidet med at terapeutveiledet internettbehandling vil bli et tilbud som hele befolkningen kan ha nytte av, sier hun.

Det var den 14. januar i år at helseminister Bent Høie brukte eMeistring som bevis for at regjeringen er i ferd med å oppfylle visjonen om pasientens helsetjeneste. Han hadde så vidt sveipet innom temaet i Sykehustalen 2019, men brettet det skikkelig ut i årets «nyttårstale» til Helse-Norge.

- Resultatene for eMeistring er fantastiske. Terapeutene behandler tre ganger så mange pasienter som ved fysisk oppmøte. Det betyr at hver terapeut følger opp ti pasienter i løpet av dagen. 62 prosent av pasientene rapporterer at de har hatt en betydelig bedring. Sammenlignet med fysisk oppmøte er dette minst like godt. For pasienten betyr dette å kunne bli kvitt angstlidelsene på en enklere måte. For behandleren betyr dette å bruke mest mulig av sin tid på direkte pasientbehandling. For lederen betyr dette å kunne tilby god og effektiv behandling for den enkelte og at flere får hjelp. Dette er kroneksempelet på pasientens helsetjeneste, sa Høie.

Kan endelig ta betalt for behandlingen Førsteamanuensis Tine Nordgreen ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus har i årevis forsket på nettbehandling av psykiske lidelser, med fokus på sosial angst, panikklidelse og depresjoner. Hun har vunnet flere innovasjonspriser for sin forskning og er glad for at metoden nå blir anerkjent. Men hun er kanskje enda mer fornøyd at de, på lik linje med andre helsetjenester, heretter kan ta betalt for behandlingen.- Vi har de første årene hatt større utgifter enn inntekter, men de nye takstene har bidratt til en mer bærekraftig økonomi. Med de nye takstene som innføres fra 2020 blir bildet og økonomien helt annerledes, sier Nordgreen. Både Bruvik og Nordgreen ønsker å trekke frem én sentral person som har skjønt at disse kostnadene har vært en investering i fremtidens psykologibehandling. - Hans Olav Instefjord, som er divisjonsdirektør for Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen, er en modig leder. Hadde det ikke vært for ham og hans ledergruppe, hadde vi ikke fått sjansen til å prøve ut denne behandlingen i ordinær klinisk praksis. Vi har fått anledning til å bygge opp kompetanse og skaffe evidens underveis, mens han har bidratt i ulike fora for å bedre rammevilkårene for eMeistring. Denne forankringen har vært helt avgjørende, mener de begge.

Inspirert av svenskene - forventer spredning eMeistring er foruten Helse Bergen og Solli DPS etablert i Vestfold DPS og Nidaros DPS. Helseministeren nevnte i talen sin også Klinikk psykisk helse og rusbehandling ved Vestfold DPS som har tilbudt eMestring i fem år. Der har de 500 pasienter i behandling, som er vel så fornøyde med behandlingen de får via internett som ved fysisk oppmøte. Den faglige inspirasjonen har imidlertid bergensteamet fra Sverige. På Karolinska Instituttet i Stockholm har svenskene omtrent samme anvendelsesmetode som i Norge. Pasienten møter en terapeut til et første møte ansikt-til-ansikt. Da foretar terapeuten utredning og diagnostisering, og pasienten får informasjon om behandlingsmetoden. Pasienten får den samme terapeuten i inntil 14 uker, og de kommuniserer med hverandre i en sikker meldingsfunksjon. Etter de 14 ukene møtes de for en avslutningssamtale med evaluering, hvor det avgjøres om det er behov for ytterligere behandling.

En av nøklene for å få dette til er at terapeutene sitter i samme rom: Gruppen av terapeuter består av psykologer, psykologspesialister, psykiatriske sykepleiere, en ergoterapeut og en klinisk sosionom. De kan sparre med hverandre om faglige råd i hverdagen, og de nye kan få råd av de erfarne.

En terskel for pasientene kan være at behandlingen krever egeninnsats. Pasienten følges opp ukentlig, med kartlegging av symptomer, samt oppfølging av mål og veiledning. Pasienten kan sitte hjemme og følge opp når han/hun selv vil og slipper innkalling til spesialister. Personvernet og sikkerheten ivaretas ved at det er samme sikkerhetsnivå på pasientopplysningene som i en internettbank.

- De logger seg på når de har tid til det. For familieforeldre skjer det ofte om kvelden når barna har lagt seg. De slipper å bestille time, eventuelt lange reiser, venterommet på poliklinikken og de kan dessuten henvende seg direkte til oss i spesialisthelsetjenesten. Til gjengjeld greier vi nå å behandle opp til ti pasienter på en skikkelig måte hver dag, ikke mellom tre og fire som er det vanlige ved fysisk oppmøte, sier Kristin Hogstad Bruvik. Begge tror at metoden er anvendelig på andre helseområder, som for folk med søvnproblemer, barn og unge med psykiske utfordringer, familier som er rammet av alkoholisme, og liknende.

- Det er veldig tilfredsstillende at vi nå har en metode hvor vi når pasienter som ellers har høy terskel for å søke hjelp, og som har utfordringer med å møte opp fysisk på grunn av reisevei, jobb, skole eller familie. Dette gjør oss trygge på at vi som helsepersonell kan nå ut til enda flere nordmenn som trenger hjelp på alle mulige områder, sier Tine Nordgreen.